NYHETER FRA ELSIKKERHETSFORUM.NO
Isolatorfeil årsak til dyretragedie?

August 2020: Åtte kyr ble drept da en høyspentledning falt ned i Valdres den 10. august. De forulykkede dyrene var en del av en flokk på 58 dyr, og ble funnet samlet i ledningstraseen med en line fra ledningen melom seg. Ulykken skjedde ved Ølsjøen i Nord-Aurdal der det går en 22 kV – linje. Etter at vernet ble utløst kl. 11.50 på mandag, tok det bare 50 minutter før montører fra Valdres Energi Nett var på stedet. Der fant de de døde dyrene, og fikk varslet bonden, samt politiet og Mattilsynet. 

– Vi har grunn til å tro at årsaken til jordfeilen skyldtes svikt i en isolator i masten, sier nettsjef Lasse Nystuen.Dette har skapt forbindelse til jord, uten at vernet har klart å detektere feilstrømmen før det ble linjebrudd. Den store strømstyreken gjennom travesen førte til at stolpen ble antent i innfestingen, og dette utviklet seg slik at stolpen brøt sammen og linjen falt ned på bakken der dyrene stod samlet. Nystuen opplyser at linjen sist ble befart i september i fjor, og da med bruk av drone, som tok bilder av av traversen i vedkommnde mast. Det ble ikke meldt om noe avvik på isolatoren i masten. Valdres Energei  Nett deltar i FoU-prosjektet ledet av Elsmart System bruke droner og maskinlæring for å finne feil i kraftnettet. 

Nystuen legger til at de vil bruke tiden fremover til å undersøke nærmere hva son har skjedd, blant annet ved å snakke med de involverte, inspisere utstyret og gjennomgå loggene fra driftsentralen. 

– Slike feil er ofte kompiserte, og kan skyldes flere forhold, sier Nystuen, som opplyser at DSB vil bli varslet om ulykken. 

– Det har skjedd tidligere at strømførende liner har falt ned på bakken, men ikke med slike fatale følger. Det var et særdeles skjeldent sammentreff at dyrene var samlet rett under linjen da strømbruddet skjedde. Saken vil bli fulgt opp av vårt forsikringsselskap. Vi tar selvfølgelig på oss ansvaret for de økonomiske tapene bonden har fått som følge av denne tragedien, sier adm. die. Bjørn Brestad i Valdres Energi AS.

Ble Dagros offer for dronepandemien i den norske kraftbransjen? 

Kilde: Energiteknikk
Byggkvalitetutvalget med interessante forslag til å rydde opp i byggebransjen.

August 2020: Det er høringsfrist 1. september for Byggkvalitetuvalgets rapport «Forsvarig byggkvalitet». Nå skal det ryddes opp i en bransje som har et stort innslag av useriøse aktørerer og et betydelig innslag av arbeidslivskriminalitet. Utvalget kommer med radikale forslag endringer i rammebetingelser for byggenæringen. Elektrobransjen har heldigvis el-tilsynsloven og DSB med et betydelig bedre rammeverk. Derfor har vi på langt nær de samme utfordingene som byggebransjen. Likevel kommer byggkvalitetutvalget med forslag som også elektrobransjen og DSB bør reflektere over.   

Elsikkerhetsforum støtter utvalgets hovedproblembeskrivelse:


  • Det skjer for mange alvorlige byggefeil.

  • Det er betydelig innslag av arbeidslivskriminalitet

  • Næringen er omfattet av et stort og komplisert regelverk, til dels med uklar effekt og med viremidler som ikke alltid henger godt sammen

  • Oppfølging og kontroll er mangelfull


Utvalget mener det kreves et sett av tiltak som sammen kan bidra til:


  • Tydelig plassering av ansvar for at reglene etterleves

  • En kompetent næring

  • Effektiv kontrloll og økt oppdagelsesrisiko

  • Et forståelig og hensiktsmessig regelverk som er lett å etterleve

  • Opplyste bestillere

  • Det skal lønne seg å levere kvalitet


Utvalget foreslår å avvikle systemet med ansvarsrett og vil plassere det offentligrettslige systemet på tiltakshaver. 

I neste omgang forutsettes at tiltakshaver må knytte til seg kompetante aktører. Plan- og bygningsloven setter i dag kvalifikasjonskrav til foretakene. Utvalget mener at kometansekrav nå må settes til dem som utfører arbeidet. Den uavhengige tredjepartskontrollen skal styrkes. Samtidig foreslås det å innføre en obligatorisk byggskadeforsikring og et byggskaderegister.   

Elsikkerhetsforum vil avgi en høringsuttalelse i sakens anledning. Vi ser mulightere for å harmonisere virkemiddelbruken mellom byggnæringen og elektrobransjen og ta det beste fra begge bransjer. 

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
EUs system for farlige produkter registerer stor økning.

Juli 2020: EU offentliggjorde 7. juli en rapport om sitt system for å begrense omsetningen av farlige produkter. Norge deltar i ordningen. Rapid Alert System (RAPEX). Antall reaksjoner er økende til 4 477 i 2019 fra 4 050 i 2018. Raksjonene kan være tilbaktrekning av produkter dra distributør, kassering før produktene når forbruker eller tilbakekalling fra forbruker. Elektrisk utstyr utgjør 8% av produktene. EU komisjonen offentligjorde også resultatet av felles produkttesting. Av elektrisk utstyr omfttet testingen batteriladere og batterier. Undersøkelsen viste at 38% av de 652 produktene ikke tilfredstilte EUs sikkerhetsbestemmelser og 11% av produktene hadde alvorlige feil. De elektriske produktene hadde relativt lav andel alvorlige feil. 

Viktigste tiltak er imidlertid RAPEX for felles varsling av farlige produkter. 

Norske produktsikkerhetsmyndigheter har gått sammen om portalen www.farligeprodukter.no som gir et godt bildet av hvilke elektriske produkter det er sanksjonert mot. Følgene myndigheter er så langt med på dette samarbeidet:


  • Arbeidstilsynet

  • DSB

  • Mattilsynet

  • Miljødirektoratet

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Statens Vegvesen


Kilde: EU kommisjonen og DSB

Vil utrede elektromagnetiske forstyrelser på kritisk infrastruktur 

Juli 2020: Den svenske regjeringen ber i brev av 25. juni 2020 den svenske elsikkerhetsmyndigheten å utrede risiko knyttet til elektromagnestiske forstyrrelser på samfunnskritisk infrastruktur (innenfor totalforsvaret). Dette gjelder f.eks. solcelleanlegg, transformatorstasjoner og reklameskilt. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere myndigheter med forsvars og beredskapsansvar. Her i Norge har vi flere eksempler på hendelser som indikere at dette kan være et samfunnsproblem, bla. forstyrrelsene fra lysanlegg i «Rockheim» på innflyvningssystemet på Værnes flyplass. Det svenske prosjektet er interessant bla. i forbindelse med at man nå skal inn i en prosess med å se på organiseringen av elsikerhetsforvaltningen i Norge. Dagens løsning kan vise seg å være for fragmentert når vi ser på den samfunnsmessige og teknologiske utvikling. 

Det svenske regjeringsprosjektet skal levere sin utredning 15. desember 2020. 

Ytterliger informasjon om det svenske prosjektet kan fås ved henvendelse til Teknisk direktør Anders Richert hos den svenske elsikkerhetsmyndigheten (anders.richhert@elsakerhetsverket.se)

 

Kilde: Svenske Regjeringen

 
Kunne blitt Norges største skipskatatrofe

Juni 2020: Den foreløpige rapporten fra Statens Havarikommisjon viser at vi den 23. mars i 2019 var veldig nær Norges største skipskatastrofe da Viking Sky var nær ved å grunnstøte i Hustadvika med 915 passsasjerer og et mannskap på 458 om bord. Cruiseskipet var kun 40 cm fra å gå på grunn. Det var sterk storm fra sørvest og bølgehøyde opp til 10 meter. Værforholdene var varslet. Tross det la Viking Sky ut på turen over Hustadvika.

Fremdriftsmaskineriet bestod av to propeller direkte drevet av regulerbare elektromotorer. Spenningen var transformert ned fra 6,6 kV til 2.2 kV ved hovedtavlen og omformet til DC og derette omformet til AC for styring av fremdrift. 

Kraftforsyningen  om bord bestod av to typer diselgeneratorer (DG). De minste var (DG1 og DG4) var på 5040 kW og de store (DG2 og DG3) var på 6720 kW.  Fartøyet hadde to adskilte generatorrom med en stor og en liten generator i hvert rom. 

Grunnet for lite smørolje i tankene 28% – 40% mot anbefalt 60%-75% av fabrikanten, stoppet diselgeneratorene med blackout som resutat slik at skipet mistet fremdrift. Skipets bevegelser forverret situsjonen.  Skipet var meget nær ved å grunnstøte før man fikk slep ombord og deretter  fikk i gang framdriftsmaskinriet igjen. Da ble evakueringen av passasjerer stanset. Det tok mer enn tolv timer å evakuere 300 personer. Det sier seg selv at dette var nære på å gå riktig galt. Det var 1378 personer totalt om bord. 

Vi venter i spenning på den endelige rapporten fra Statens Havarikommisjon som vi håper vil gi gode svar. Her vil det bli interessant å se nærmere på endelg årsaksforhold og rollen til klasseselskap, rederi og Sjøfartsmyndigheter, om elsikkerheten var ivaretatt som forutsatt. 

Viking Sky var et NIS registrert fartøy som er underlagt et annet regelverksregime enn NOR fartøy.

I Scandinavian Star brannen døde 159 personer. I år var det tredve år siden katastrofen. Etterforskningen er avsluttet uten at det ble funnet en forklaring. Vil vi noen gang finne forklaringen på hva som skjedde med Viking Sky den 23. mars 2019. Hvem hadde ansvaret og hvem sviktet? I tillegg til å finne gode svar på hva som skjedde, som vi regner med Statens Havarikommisjon kommer med i sin hovedrappport, er det også interessant om det blir tatt ut tiltale. Noe må ha sviktet siden vi var så nær Norges størdte skipskatastrofe. 

Kilde: Statens Havarikommisjon
Elsikkerhetsforums høringsuttalelse til Lied-utvalget

Juni 2020: Lied-utvalgets forslag til tiltak for å forbedre videregående opplæring, NOU 219:25 – «Med rett til å mestre»,  hadde høringsfrist 1. juli 2020. Elsikkerhetsforum hadde følgende kommentarer til denne viktige utredningen:

Struktur og innhold i videregående opplæring er svært viktig for samfunn og næringsliv, norsk verdiskapning og elsikkerhetsarbeidet i Norge spesielt. Norge trenger flere dyktige fagarbeidere og veien om fagbrev som grunnlag for høyere utdanning er av vesentlig betydning.

Elsikkerhetsforum er en gruppering/arbeidsfellesskap bestående av personer med ledererfaring innen norsk næringsliv og forvaltning  og som har hatt nøkkelroller i arbeidet med elsikkerhet i Norge. Vi har fulgt utviklingen av videregående opplæring fra Reform -94 og fram til i dag, spesielt når det gjelder lovregulerte elektrofag og industrifag. 

Det er en stor og viktig jobb Lied-utvalget har gjort og mange gode ideer fremmes for å øke kvalitet og redusere frafallet. 

Også for de unge under utdanning er det viktig å skape en god læringsarena  som stimulerer interessen og styrker mestringsfølelsen. Et svært viktig tiltak er i så henseende å styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv. Elsikkerhetsforum gikk tidligere i år inn i et samarbeid med Kongsberg videregående skole og Kongsberg teknologipark om å arrangere Kongsberg-konferansen hvor Kongsbergmodellen ble presentert. Kongsbergmodellen er også omtalt i Lied -utvalgets repport. I denne flytter skole ut i et bedriftsmiljø med tilgang på teknologisk kompetanse fra bedrifter som er verdensledende innenfor sine områder. Med god tilgang på læreplasser og med lite frafallsom resultat. Kongsbergmodellen er godt dokumentert så det skulle være et godt grunnlag å benytte dette som modell.

Vi mener det vil være svært viktig at departementet stiller betydelige midler til disposisjon for å utvikle flere slike prosjekter som kan bedre samarbeidet mellom skole og industriklynger/næringsklynger rundt i Norge.Her mener vi det er et stort potensiale for å skape distriktsvise læringsmiljøer på en tilsvarende måte som på Kongsberg. Dette bør være mulig å få til også innen fagmiljø som ikke er typiske industrimiljøer. 

Reform -94 ble en reform styrt av departement og hovedsammenslutningene i arbeidslivet. I den enkelt bedrift fikk reformen blandet mottakelse. Det store frafallet i yrkesfag og at det delvis ble for teoritungt gjorde det nødvendig med endringer. 

I disse dager legger Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) fram sin ulykkesstatistikk for 2019. En altfor stor del av ulykkene rammer lærlinger og elever i videregående skole. Den viser at det er tvingende nødvendig å styrke bevisstheten om elsikkerhet i videregående opplæring. Dette ble også understreket av Statens Arbeidsmiljøinstitutt på den tidliger nevnte Kongsbergkonferansen. 

 

 
Nok en alvorlig elulykke for jernbanen

Juni 2020: Personulykken på Filipstad Driftsbanegård er nok et eksempel på en alvorlig elulykke innen jernbanesektoten. Klatreulykken på jernbanebrua i Fetsund som gjorde en ungdom invalid likeså. Klatring på et parkert arbeidstog ved Skarpsno mellom Moelv stasjon og Rudshøgda stasjon på Dovrebanen, hvor en person omkom, er også et eksempel på bristenede elsikkerhetskultur i jernbanesektoren. 

Søndag 24. februar 2019 kl. 1630 omkom en ung person da tre ungdommer fikk strømgjennomgang inne på Filipstad driftsbanegård. De to andre ble alvorlig skadet i ulykken. De tre hadde tatt seg inn på sporområdet og videre inn i en kulvert på området kalt «Strupen». Her stod det hensatt to togsett. Ungdommene klatret opp på taket på et av togsettene, og beveget seg slik at en av de tre kom i berøring med kontaktledningen.

Filipstad driftsbanegård brukes til hensetting av togsett når disse ikke kjøres i tog. Hensatte kjøretaøy trenger elektrisk energiforsyning til driftsklargjøring og temperaturregulering, og på Filipstad gjøres dette via kjøretøyenes strømavtaker fra kontaktledningen. Sporene på Filipstad brukes kontinuerlig, og området er sikret med gjerde og skilting. Undersøkelsen har ikke avdekket feil ved kontaktledningsanlegget, eller prosedyrene som ble fulgt ved feilsøkingen etter utfall av spennningen. 

Undersøkelsen av områdesikringen viste at det var et område på ca. 30 meter av gjerdet ved Ruseløkka som ikke var i hendhold til Bane NOR SF teknisk e regelverk. Det var et hull i gjerdet ved Munkedamsbroen, og det eksisterende gjerdet var på det laveste 106 cm. Gjerdehøyden skal være 180 cm. Det var ikke skiltet «Adgang forbudt» i området fra Strupen og langs Ruseløkka. Undersøkelsen viste at de hensatte togsettene og kulverten hadde vært uten tilsyn over lang tid. , og var benyttet som oppholdsted av uønskede personer.  

Ungdommene hadde klatert opp i området mellom2. og 3. vogn på det innerste togsettet. Den innvolverte togtypen har en stige som kan benyttes av verksted- og togpersonale om de må klatre opp på taket. Adkomsten benyttes kun ved vedlikehold , og for å utbedre feil. Stigen er dekket med en grind som var låst. Togsett type 69 er definert som ikke klatrevennlig, og krever dermed ikke tilsyn ved hensetting på angitte hensettingsområder. 

Statens Havarikommisjon frammer to sikkerhetstilrådninger i denne undersøkelsen. Disse retter seg mot å gjennomgå og sikre korrekt områpdesikring for dritsbanegårder, og å risikovurdere materielltypens klatrevennlighet med tanke på hensetting og behov for inspesksjon. Elsikkerhetsforum vil følge elsikkerheten i jernbanesektoren videre. 

Kilde: Statens Havarikommisjon for transport.
Dårlig innrapportering av elulykker

Juni 2020: DSB har sin vane tro publisert sitt sommernummer av bladet Elsikkerhet med beskrivelse av en rekke elulykker fra det forutgåenede år. Elsikkerhetsforum har tidligere omtalt de 45 dødsbrannene i 2019 hvorav  ca. halvparten hadde elektrisk årsak. I 2019 fikk vi dessverre en dødsulykke med elektrisk årsak. Den tragiske ulykken i en jerbanetunnel på Filipstad som vi vier spesiell oppmerksomhet. 

I 2019 ble det rapportert inn 556 elulykker hvorav 152 medførte skade. Dette er det høyeste tallet rapporterte hendelser de siste 10 år, men antall skader er mer stabilt. Elsikkerhetsarbeidet i DSB har hatt trange kår og DSB innrømmer nå at de må se om innrapporteringssystemet for el-ulykker kan forbedres slik at de får et bedre grunnlag for å analysere hendelsene opp mot forskriftene. Dette foirholdet ble også påpekt i Elsikkerhetsrapporten.    

Det vi merker oss spesielt er at hele 30% av hendelsene rammer lærlinger. Det er overraskende mange hendelser i videreående skole. 

Vi merker oss at det fortsatt er for mange hendelser i energiselskaper og entreprenørbransjen. 

Vi stiller spørsmål om elsikkerheten blir tilstrekkelig prioritert i det grønne skiftet og digitaliseringsbølgen vi nå er inne i. Det sier noe at våre forbrukermyndigheter er mer opptatt av hacking og netttariffer enn elsikkerhet for folk flest. Elsikkerhetsforum arbeider med flere prosjekter som ser nærmere på elbranner og elulykker hva som kan gjøres for en bedre forebygging. 

Uansett er sommernummeret av Elsikkerhet lærerik lesning i sommervarmen. Men mangelen på mulighetet for å analysere hendelsene på en systematisk måte for å få på plass de rikteige tiltakene for å få ned tallet på ulykker, er et problem i elsikkerhetsarbeidet. Her må det nytenkning til. Det er gledelig at DSB har noe på gang her. Vi har savnet en uhildet gjennomgang og analyse av elbranner og elulykker adskilt fra tilsynsfunksjonen. Arbeidsmetodikken til Statens Havarikommisjon for transport bør vurderes.     

 

Kilde: DSB

 

 
Dårlig elsikkerhet i solcelleanlegg

Juni 2020: Elsikkerhetsverket i Sverige gjennomførte i 2019 et tilsynsprosjekt mot virsomheter som installerer solcelleanlegg. En rapport fra dette arbeidet viser alvorlige feil med både virksomhetenes arbeid med solceller og resultatet av installasjonene. 
Tilsynsprosjektet omfatte ca. 40 virksomheter og installasjoner over hele Sverige. Feil ble funnet på hver tredje installasjon og handler bla. om feil ved kabelforlegging, utette kapslinger, manglende merking og dokumentasjon. 

En tredjedel av medarbeiderne i disse virksomhetene kjente ikke til sentrale elsikkerhetsskrav. 

Den tekniske utviklingen og prisutviklingen, sammen med statlig støttetiltak, har ført til at det blir stadig mere lønnsomt å investere i solceller. I 2020 har regjeringen økt det statlige bidraget til å investere i solceller til en drøy milliard kroner. Det er en økende interesse for å investere i solceller, noe som innebærer at det blir enda viktigere å sikre at det benyttes kvalitetsprodukter i installasjonene.  

En annen feil som ble tydelig er hvordan virksomhetene forholder seg til EMC-problematikk som kan oppstå i et solcelleanlegg. Det er elektromagnetiske forstyrrelser som kan påvirke radiokommunikasjon i mobilnett, flytrafikk og andre støyfølsomme virksomheter og som har vist seg som et problem i den senere tid. Mer enn halvaprten av installatørvirksomhetene hadde ikke fokusert på EMC-utfordringer ved prosjektering og installasjon av solcelleanleggene selv om det er gode muligheter til å eliminere risiko for forstyrrelser ved riktig installasjon og valg av riktig utstyr. I tilsynet avdekket man store svakheter i anleggeieres ansvar for elkontroll av anleggene. Femti prosent av anleggene manglet dokumentasjon for sluttkontroll. I seksti prosent av anleggene manglet varselmering for vedlikeholdspersonell, netteiere og redningstjeneste om de eslsikkerhetsfarer som forekommer i solcelleanlegg. 

Denne problematikken er vel kjent også i Norge. Derfor har NELFO vært en viktig pådriver for at DSB/DLE nå i større grad påser at slike installasjoner skal utføres av kvalifiserte virksomheter og elektrofagfolk som tilfredstiller FEK-forskriften. 

Kiilde: Elsikkerhetsverket/Elsikkerhetsforum
Minister setter fokus på elulykker

Juni 2020: Den svenske energiministeren setter fokus på viktigheten av elsikkerhetsarbeidet. Mange dyktige fagfolk som arbeider med elsikkerheti Norge kunne nok ønsket seg tilsvarende oppmerksomhet fra politikkens tungvektere. Vi får håpe at den lenge bebudede samfunnsikkerhetsmeldingen vil gi ny giv i elsikkerhetsarbeidet i Norge. Meldingen er nå varslet til  høsten etter at den ble sendt tilbake fra Stortinget. 

Som energiminister Anders Ygeman påpeker vil elektrisiteten spille en stadig viktigere rolle i sammfunnet. Det er den som holder igang sykehusene, mobiltelefonene og skolene. Vi er direkte berørt av elektrisitet i hjemmet såvel som på arbeidsplassen. Elektrisiteten vi få en stadig viktigere rolle i samfunnet når vi skal nå klimamålene og når store deler av transportsektoren og industrien skal elektrifiseres.

Men bruken av elektrisitet har også en risiko. Hvert år forårsaker den skader og dødsfall i hverdagen og på arbeidsplassen. Disse ulykkene er uakseptable og dypt tragisk. I regjeringen er målet veldig tydelig. Ingen skal dø på arbeidsplassen og som minisiter arbeider jeg aktivt for at færre skal skades eller dø på jobben. Elektrisiteten skaper også ulykker i hverdagen. Det er velkjent at dårlige elinstallasjoner og elektriske produkter kan skape alvorlige skader og ulykker. Hvert år skades omlag 800 mennesker hvorav 100 barn, så alvorlig av elektrisitet i sitt hjemmemiljø at de trenger behandling på sykehus. En av 20 svensker har vært utsatt for skade av et elektrisk produkt. Det er mange mennesker. 

Årsakene er flere. En av årsakene er at eldre boliger ikke i tilstrekkelig grad har fått fornyet sitt elektriske anlegg. Bare ett av 10 småhus er beskyttet med jordfeilbryter. En annen årsak er at mange bestiller elektriske produkter  på nettet fra land utenfor EU/EØS området hvor forbrukersikkerheten er dårlig. En tredje årsak er at elsinstallasjoner utføres av hobbyelektrikere i stedet for kvalifiserte elektrikere. 

Elektrisiteten kommer fortsatt til å spille en sentral rolle i våre liv og jeg tror ikke noen kan tenke seg en hverdag uten elektrisitet, sier energiminister Anders Yngemann. Vi trenger fremdeles et godt elsikkerhetsarbeid  for at færre skal bli skadet eller i værste fall dø av elektrisitet. Det handler om en solid innstats for et bedre arbeidsmiljø for dem som arbeider med elektrisitet såvel som informasjon om hva vi som forbrukere skal tenke på når vi kjøper elektriske produkter eller skal bygge om huset hjemme. Sammen kan vi redusere ulykker og dødsfall i en framtid hvor elektrisiteten kommer til å være en grunnforutsetning for et fungerende samfunn, sier Yngemann. 

Vi håper at Monica Meland får øynene opp for elsikkerheten og får i gangsatt dette viktige arbeidet til høsten.   

Kilde. Elsakerhetsverket

 
Strid om forslag til nettleiestruktur.

Mai 2020: Sentrale forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner og næringsorganisasjoner har bedt om et møte med statsråd Tina Bru fordi de mener at forslaget i liten grad vil bidra til en effektiv utnyttelse av strømnettet. Organisasjonenen mener at RME i liten grad har tatt hensyn til høringsinnspillene fra den første høringsrunden i 2018. Den gang avviste 84 av 87 høringsinstanser RMEs forslag om effekttariffer  basert på abonnert effekt som tariffmodell. De fleste høringsinstansene var også negative til prinsippet om marginaltapsprising av energileddet fordi dette svekker incentivet til energisparing og egenproduksjon av strøm.

RME foreslår at nettleiens energiledd skal være lik marginaltap. Dette skaper et unødig høyt konfliktnivå rundt innføring av nye netttariffer. Et lavt energiledd gir ingen bidrag til økt utnyttelse nettet. Lavt energiledd vil derimot føre til at de som har investert i ENØK-tiltak og lokal energiproduskjon får økt nettleie. Forbeukere med små boliger og lavt forbruk kan også opleve at nettleien stiger, mens de med store boliger og høyt forbruk kan oppleve lavere nettleie. Forslaget fremstår med dette som urettferdig og usosialt. Det motiverer ikke til strømsparing og bryter derfor med mål i Granavolden-erkleringen om 10 TWh energieffektivisering i bygg, samt mål omå styrke husholdningenes muligheter for egenproduksjon av strøm. Kravet om lavt energiledd gjør det ikke mulig å utforme nettarifer som premierer den som bruker strøm i perioder  med mye ledig nettkapasitet, f.eks. gjnnom å lade elbilen om natten. En slik løsning er nå under utprøvinghos enkelte nettselskap i Norge. Modellen forutsette iidlertid et høyere energiledd enn maginaltap på nettleien, noe som ikke blir tillatt med RMEs forslag. 

Følgene organisasjone står bak henvendelsen til statsråden:


  • Huseiernes Landsforbnd

  • NBBL

  • OBOS

  • Forbrukerrådet

  • Naturvernforbundet

  • ZERO

  • Bellona

  • WWF

  • Norsk Elbilforening

  • NAF

  • NELFO

  • Novap

  • Byggevareindustrien

  • Elektroforeningen

  • Solenergiklyngen

  • Norsk Solenergiforening


Kilde: NELFO

 
Elsikkerhet og ny nettleiestruktur

Mai 2020: Elsikkerhetsforum gir i sin høringsuttalelse i all hovedsak sin støtte til RMEs forslag til ny nettleiestruktur. Elsikkerheten vil ikke svekkes dersom dagens og morgedagens elektrotkniske normer legges til grunn for den tekniske utførelsen av distribusjonsanlegg og installasjoner. Elsikkerhetsforum registrerer at det er delte meninger om innretningen av forslaget. 

Det er tidligere påpekt at effektbaserte tariffer vil flytte «farlig last» med «høy» brannrisiko, typisk roterende maskiner (vask/oppvask) til tidspunkternår vi sover mv. Øvrige høylastobjekter, varmeovner, varmvannsberedere, elbilladere er neste 100% utført som fast installasjon og representerer derved lav brannrisiko uavhengig av anvendelsestidspunkt. Flytting av slik belastning til annen tidsperiode øker ikke brannfaren. Vi forutsetter dog at den lokale installasjonene er installert etter gjeldende forskrift og normer. 

Tidligere innvendinger om flytting av laster vil langt på vei i fremtiden kompenseres av moderne, digitaliserte styringssystemer med høy grad av innebygget sikkerhet. Som eksempel kan vises til lading av elbiler hvor dette programmeres direkte i bil og/eller gjennom tilpasset app, gjerne i kombinasjon med styreing av øvrige installasjoner. Moderne forbrukere vil også her tilpasse seg markedet. 

I de internasjonale elsikkerhetsnormene (IEC-norner) som legges til grunn for de nasjonale normene på området, legges det stadig mere vekt på beskyttelse mot brann, og det sørges for at normene oppdateres og utvikles for å møte kravene som følge av den fremtidige utviklingen av elektrisk energi. I NEK 400, normsamlingen for utforming av elektriske lavspenningsinstallasjoner, vil det komme strengere krav til beskyttelse mot brann, spesielt vil det bli sterkere føringer for bruk av vern for å beskytte mot lysbuefeil, såkalte Arc Fault Detection Device (AFDD). I relaterte normer er det gitt føringer for mer bruk av styringssystemer for å ivareta mer effektiv bruk elektrisk energi, og ikke minst for å håndtere lokal strømproduksjon (solceller, vindmøller, batterilagringssystemer) på en sikker og kontrollert måte.

Elsikkerhetsforum ser ikke at de foreslåtte endringene i NVEs/RMEs forskriftsverk vil øke brannrisikoen pga. elektriske årsaker i private installasjoner. 

Det er en kjent problemstilleing at mange lavspenningsnett i dag er svake og at de gir lave kortslutningsstrømer ved feil hos kundene. Dette er et elsikkerhetsmessig problem da mange av beskyttelseskravene baserer seg på at feilstrømmer skal kobles ut hurtig, før konsekvensene av feilen blir for store. Elsikkerhetsforum ser det som nødvendig at nettleien ikke utformes slik at  den fremmer en utvikling av svake nett. 

 

Kilde: Elsikkerhetsforum 

 
Skivebom av KMD om avhendingsloven

Mai 2020: Justis- og berdskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet hadde høringsfrist 10. mai for sitt forslag til forskrift til avhendingsloven. 

Det er i disse dager ett år siden endringene i avhendingsloven ble vedtatt i Stortinget. To viktige ting skal ivaretas av den nye forskriften til avhendingsloven. Det er ikke lenger anledning til å selge en bolig «som den er». Det legger i utgangspunktet et betydelig større ansvar på selger. For å balansere dette må selger fremlegge salgsinformasjon eller tilstandsrapport som sier noe om boligens tilstand. Det som står i salgsdokumentasjon eller tilstandsrapporten ansees bekjentgjort overfor kjøper og kjøper kan således ikke  påberope dette som mangler ved et kjøp. Sentralt i forslaget til forskrift er at det kommer et krav om tilstandsrapportens innhold og kompetanse til bygningssakkyndig som skal utarbeide tilstandsraporten.  Det store paradokset er at dette ikke skal gjelde elektriske anlegg og EKOM anlegg. Elektriske anlegg og EKOM anlegg skal imidlertid vurders av ikke-sakkyndige med byggteknisk bakgrunn. 

Det er avgitt en rekke tunge hørigsuttaleslser fra elektro- og ekombransjen. Norsk Elektroteknisk Komite, NELFO, Elsikkerhetsforum samt eltakstbransjen er tydelige i sitt budskap. Kun NEK 405-20 er tilstrekkelig ved avhending av boliger. Konskvensen er at selger kan utsettes for betydelig risiko ved at kjøper etter salg kan kreve betydelige utbedring av det elektriske anlegget. 

Det tok mer enn 10 år å få ny avhendingslov gjennom i Stortinget. Basert på høringsuttalelsene som er kommet inn til forskriftsforslaget kan det tyde på at forskriftsprosessen også kan bli langvarig. 

Her legges det fram et forslag til forskift som åpenbart må være i strid med forskrifter under el-tilsynsloven. Vi registrerer at DSB ikke avgir kommentarer til forslaget. Kanskje er det slik at et direktorat ikke kommenterer forskrifter som utferdiges av eget departement?

Elsikkerhetsforums høringsuttalelse finner du på www.regjeringen.no. 

Kilde: Elsikkerhetsforum

 

 
Rollekonflikt mellom nettselskap og lokalt tilsyn. 

Mai 2020: Det kan synes som en del nettselskap sliter med å ha klare roller mellom rollen som nettselskap og lokalt tilsyn. Dette illustrerer den krevende balansen det er å ivareta disse to rollene. Nå setter DSB ned foten overfor NEAS AS. NEAS AS søker å omdisponere ressurser til tilsyn til et prosjekt for utplukk av tilsynsobjekter på bakgrunn av forekomne jordfeil i forbindelse med med dektering av fra Ehub/AMS-målere i forsyningsområdet til nettselskapet. Det opplyses at 97% av detekterte jordfeil registreres hos nettkunder. 

Prosjektet faller helt utenfor det som det gis åpning for innnefor 20% regelen til prosjekt, da varsling og utbedring av jordfeil er knyttet opp mot forsyningsanlegget, hjemlet i forskrift om elektriske forsyningsanlegge §5-2. 

I en situsjon hvor NVE har gått aktivt ut mot dagens DLE modell er en slik rolleavklaring en viktig presisering fra DSBs side. Tidligere har DSB gitt uttrykk for at bruk av DLE personell til ulike netttjenester er positivt. 

Det er kjent at det arbeides med et mandat for en gjennomgang av DLE ordningen. Dette kan forhåpentligvis bidra til en tydeligere rolleavklaring. 

Det er ventet at et slikt arbeid kan komme i gang etter at den forventede samfunnsikkerhetsmeldingen kommer på bordet.  

Kilde: DSB arkib

 
Øvelse styrker kriseberedskapen

Mars 2020: Stadig mer ekstremvær skaper problemer for strømforsyningen. For de som skal håndtere utfordringene, er dette krevende, både fysisk og psykisk.

Den som sier dette er Lars Ole Goffeng, psykolog og forsker ved STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt). Sammen med kolleger forsker han blant annet på helseeffekter etter strømulykker. Så langt er det gjort lite forskning på de fysiske og mentale belastningene på personell i forbindelse med værets herjinger i den elektriske infrastrukturen, men ut fra generelle forskningsresultater på hendelser knyttet til krisesutuasjoner, mener Goffeng at det kan være mye lærdom å hente. 

Kan medføre utrygghet.


– Fo ansattte i brannvesenet er normalen å håndtere krisesituasjoner. De er både mentalt og fusisk trent på å rykke ut på kort varsel til hendelser som de vet kan være krevende å forholde seg til. For personell som arbeider i den elektriske infrastrukturen, er det stort sett normale arbeidsoppgaver som gjelder. Når krisen oppstår, er dette avvik som kan medføre utrygghet og usikker tilnærming til de arbeidsoppgavene som venter, sier Goffeng. 

Lars Ole Goffeng påpeker at stabilitet i strømforsyningen blir stadig viktigere, og kravet om rask gjenoppretting setter de som skal gjøre jobben under press.

-Selv om det varsles om værmessige ekstremsituasjoner, er det vanskelig å forutse konsekvensene for den elektriske infrastrukturen, når på døgnet skadene skjer og i hvilket omfang. Ofte må arbeidet utføres i krevende terreng, under tunge snøfall og i sterk vind. Uten tilstrekkelig hviletid og tilførsel av mat og drikke kan det fort gåp galt, understreker Goffeng, og legger til:

Må øve


-Om de som skal utføre oppgavene ikke er tilstrekkelig konsentrerte , kan det medføre personulykker og forsinke gjenoppretting av strømforsyningen. Måten å motvirke dette på er å gjennomføre regelmessige øvelser av beredskapssituasjoner og plassere lederansvaret for denne typen hendelser hos fagfolk som evner å holde roen i stressede situasjoner, sier Goffeng.   

Kilde: Energiteknikk

 
Kongsbergmodellen - Samarbeid skole arbeidsliv

Mars 2020: Et initiativ fra Kongbergruppen og en masteroppgave i yrkespedagogikk skulle legge grunnlaget for et fremtidsrettet yrkesopplæring på Kongsberg. Nøkkelsen til den sukessfulle Kongsbergmodellen er rett slett samarbeid skole næringsliv. Utdanningen i automatiseringsfag og industriteknologifag er flyttet ut i et høyteknologisk industrimiljø.

Godt samarbeid og god kommunikasjon mellom sentrale aktører er helt avgjørende for å få til dette til. Fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, K-Tech og Kongsberggruppen gikk sammen om å realisere Kongsbergmodellen.     

Denne solkinnshistorien ble fortalt på Kongsbergkonferansen «Samarbeid skole arbeidsliv» som fant sted på Kongsberg 5. og 6. mars. Omlag ett hundre deltakere fikk høre mange gode og interessante foredrag.

Rektor Hanne Merete Hageby ved Kongsberg videregående skole fortalte med stor entusiasme hvordan skolen gikk inn i dette prosjektet. 

Vidar Lande fra Kongsberggruppen hadde et meget godt innlegge om industriens behov for yrkeskompetane og som medlem av Lied-utvalget presenterte han utvalgets forslag til endringer i videregående opplæring (NOU 2019:25) som ble levert statsråden i desember 2019. 

Faglærer Vidar Popperud som har vært sentral i utviklingen av Kongsbergmodellen med sin masteroppgave, holdt et meget engasjerende og innsiktsfullt innlegg om utviklingen av Kongsbergmodellen. Det ligger mye kunnskapsbasert læring som grunnlag for modellen. Vi ser modne, trygge og engasjerte elever uten frafall. 

Josten Grav fra DSB holdt et meget godt og pedagogisk innlegg om DSB kvalifikasjonsforskrift og maskinforskrift som var meget klargjørende for forsamlingen.

Ole Goffeng fra Statens Arbeidsmijøinstitutt hold et meget engasjerende innlegg om forebygging av strømulykker. Den store gruppen faglærere i salen fikk mye med seg om hvordan forebyggende elsikkerhet kan legges inn i undervisningen. 

Før omvisningen i Kongsberg Teknologipark holdt Frode Midtgård fra Utdanningsdirektoratet et etterlengtet innlegg om læreplanprosessen og nye læreplaner foran meget engasjerte faglærere.

Arrangørene av Kongsbergkonferansen Kongsberg videregårnde skole, K-Tech og Kongbergruppen i samarbeid med Elsikkerhetsforum var meget fornøyd med forelesere og en engasjert stor forsamling. 

 
Viktige støtteordninger til landstrøm fra Enova

Januar 2020: Enova lanserte på ENOVA-konferansen i januar tre nye støtteordninger for landstrøm. 


  • Investeringsstøtte til etablering av infrastruktur for strøm til havneopphold og lading.Enova støtter offentlige tilgjengelige landstrømanlegg i norske havner. Anleggene skal driftes på markedsmessige vilkår, være bygget i henhold til landstrømstandarden og for minimum 125 ampere og 400 volt. Enova dekker inntil 50% av godkjente prosjektkostnader, men ikke mer enn det som er nødvendig for å oppnå en positiv netto nåverdi, basert på normalavkastningen for maritim transport. 

  • Forprosjektstøtte. Enova tilbyr støtte til å gjennomføre forprosjekt som gir tilstrekkelig dokumentasjon til å fatte en investeringsbeslutning om å etablere landstrømanlegg. Enova kan dekke 50% av godkjente prosjektkostnader, men ikke mer enn 500 000 kroner. 

  • Støtte til ombygging av fartøy. Som en del av Nullutslippsfondet gir Enova i en begrenset periode (2020 og 2021) støtte til rederier for kjøp av og installasjon av landstrømsystem i eksisterende fartøy, basert på landstrømstandarden. 


NEK landstrømforum har utfordringer mht. finansiering og kun to av åtte forslag til prinsippvedtak ble landet på Landstrømsforums møte den 3. desember. Det var NEK/LPV/01A – Valg av nominell spenneing og frekvens for landstrømsforsyninger og NEK/LPV02A – Grensesnitt og  ansvar. Forumet med Statens Vegvesen er ikke kommet lengre med å standardisere hurtigkoblinger til ferger. Dette haster, men også dette strander på maglende vilje og finansiering.

Et tankekors er det at man ikke er kommet lengre med selve standardiseringsprosessen. Støtteordninger er bra, men det blir kan bli en sovepute og føre til at det det ikke legges nok press på standardiseringsarbeidet. Det kan igjen føre til at løsningene i havnene ikke blir optimale, mens milionenen ruller ut. Elsikkerhetsforum har tilbudt NEK sitt nettverk for å åpne en dialog mot Innovasjon Norge for å få fart på standardiseringsarbeidet, men det har ikke vært interesssant for NEK.

 

Kilde: Energiteknikk/Elsikkerhetsforum

 

 
Innspill til Stortingsmelding fra Elsikkerhetsforum

Februar 2020: Elsikkerhetsforum er gjort kjent med at stortingsmeldingen «Samfunnssikkerhet-Forebygging og motstandskraft» kommer over påske. Her varsles det en gjennomgang av elsikkerhetsforvaltningen i Norge. Vi er likeledes kjent med at denne saken er prioritert i tildelingsbrevet til DSB for 2020. 

Elsikkerhetsforum har i en uttalelse til politisk ledelse i Justis- og beredskapsdepartemenet uttrykt følgene:

Elsikkerhetsforvaltningen i Norge har lange tradisjoner og har stor betydning for den vanlige borger og samfunnsikkerheten i Norge. Bransjen er samlet sett en stor næringsaktør og hvor elsikkerheten er et bærende element i all aktivitet. Det har historisk vært et godt samspill mellom myndighetsutøvelsen på dette området og næringslivet, noe som har ført til en positiv utvikling over mange år med en betydelig reduksjon av ulykker, branner og sårbarheter i strømforsyningen. Det er imidlertid med bekymring vi ser at vi i en tid med betydelig elektrisfisering innen flere sektorer pga. det grønne skiften, nedprioriteres elsikkerhetsforvaltningen i Norge (DSB). Store utfordringer for kritisk infrastruktur pga. klimaendringer. Teknologisk utvikling og samfunnsutviklingen har også ført til at flere forvaltningsområder får nye grenseflater mot hverandre. Det er således gledelig at det skal settes ned en arbeidsgruppe fra ulike etater (DSB, NVE, Nkom og Sjøfartsdirektoratet) som skal se på forvaltningsområdet elsikkerhet.

Trygghet og høy pålitelighet i strømforsyning og ekom-nett er helt avgjørende i et samfunn. Slik sett er elsikkerhetsbegrepet også i endring. Det er viktig å se elsikkerhet og beredskap i sammenheng. Det er også viktig at disse forvaltningsområdene forvaltes med en helhetlig faglig tilnærming uavhengig av sektor. Det er også grunn til vurdere om sikkerhet/beredskap og marked bør reguleres av samme etat slik det gjøres i dag.  

De siste årene er det foretatt gode utredninger av elsikkerhetsforvaltningen i Norge. I dette arbeidet ligger det klare bekymringsmeldinger, men også mange konstruktive forslag til endringer. Vi advarer fra vår side sterkt mot å  splitte opp elsikkerforvaltningen sektorvis. 

Vår anbefaling  er at elsikkerhetsforvaltningen og beredskapsforvaltningen for el og ekom samles/koordineres i en etat. I Sverige forvaltes elsikkerheten av en egen etat Elsakerhetsverket, som har god gjennomslagskraft, men i Norge er området nedprioritert til en seksjon i DSB. Det sier litt om manglenede fokus på et svært viktig fagområde innen samfunnssikkerheten.

Kilde: Elsikkerhetsforum
Elisabeth Aarsæther ny direktør i DSB

Januar 2020: Direktør i Nkom Elisabeth Aarsæter blir, etter det Elsikkerhetsforum erfarer, ny toppsjef i DSB etter Cecilie Daae. 

Elisabeth Aarsæther ble direktør i Nkom etter Torstein Olsen i 2017. Hun var informasjonsdirektør i Nkom fra 2004 og ble assisterende direktør fra 2012 til oktober 2017. Hun har informasjonsfaglig bakgrunn og er utdannnet ved Høgskolen i Volda og Bedriftsøkonomisk Institutt: Hun har gjennomført sjefkurset ved Forsvarets Høyskole. Aarsether har tidligere arbeidet for Sysselmannen på Svalbard, Statens Vegvesen og Høgskolen i Vold.

Elsikkerhetsforum merker seg at DSB påny får en toppsjef med ikke teknisk bakgrunn.

For elsikkerhetsforvaltningen i Norge kan det bli krevende med ny toppsjef og ny avdelingsdirektør uten elektrofaglig kompetanse. 

Elisabeth Aarsæther har ledet omstillingsarbeidet Nkom etter samme filosofi som Cecilie Daae har gjort i DSB. 

DSB s nye direktør ventes å tiltre ved påsketider. Inntil da vil Per Kr. Brekke fungere som direktør. 

 

Kilde: DSB

 

 
Ny samfunns-sikkerhetsmelding kommer i februar

Januar 2020: Etter det Elsikkerhetsforum erfarer kommer i slutten av februar «Samfunnssikkerhetsmeldingen – Forebygging og motstandskraft». Der vil det komme signaler rundt den fremtidige elsikkerhetsforvaltningen i Norge. I Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til DSB for 2020 er en gjennomgang av forvaltnigsmodellen på elsikkerhetsområdet prioritert. 

 Utfordringer på elsikkerhetsområdet er sammensatte og tverrsektorielle. Økt anvendelse av elektrisitet, flere offentlige myndigheter med ansvar og privat-offentlig samarbeide gir grunn for å vurdere om dagens forvaltnigsmodell på elsikkerhetsområdet er hensiktsmessig. 

DSB skal bidra i en arbeidsgruppe for å utrede forslag til en ny fovaltningsmodell på elsikkerhetsområdet.  

Etter det Elsikkerhetsforum erfarer vil departementet oppnevne en uavhengig leder av  arbeidsgruppen som bla. bestå av DSB, NVE, Nkom og Sjøfartsdirektoratet som skal komme med forslag til forvaltningsmodell. 

Kilde: Justis- og bereskapsdepartementet
Ny leder i DSBs avdeling for forebygging og sikkerhet

Januar 2020: Det er ansatt ny avdelingsdirektør for avdeling forebygging og sikkerhet i DSB. Valget falt på Johan Marius Ly (52). Han kommer fra stillingen som beredskapsdirektør ved Kystverkets beredskapsavdeling i Horten. En stilling han har hatt siden 2008. Han har også jobbet som seksonssjef for logistikk og teknologi i Kystdirektoratet og ulike stillinger i Statens Forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet). Han har utdanning som marineingeniør fra Sjøkrigsskolen. I tillegg har han uitdanning innen beredskapsledelse og innovasjon i offentlig sektor. 

Lite erfaring fra forebyggende elsikkerhetsarbeid. Spennende om dette er et signal om ytterligere nedbygging av elsikkerhetsforvaltningen i Norge. 

 

Kilde: DSB

 

 
Ptil avdekker mangelfull tennkildekontroll

Januar 2020: I sitt tilsyn med elektriske anlegg og teknisk sikkerhet på innretningen Rowan Norway avdekker Petroleumstilsyner manglende tennkildekontroll for å redusere faren for antennelse av eksposjonsfarlig amosfære.

Under tilsynet ble det avdekket mangelfule tiltak for å redusere faren for antenelse i eksplosjonsfarlige områder. 


  • Fastmontert utstyr hadde degraderinger som medførte at EX-integritetetn ikke var ivaretatt. Det ble registrert flere eksempler på flammespalter som var koroderte, og det var også et tilfelle hvor en motor var korrodert slik at personell ikke klarte å åpne koblinghuset.

  • Det ble registrert fler eksempler på at EX-d utstyr manglet korrosjonsbeskyttelse. 

  • Kabelgjennomføringer i uteområdene var feilmonterte og hadde degraderinger. En gjennomføring i sone 1 var ikke forseglet. 


Utover dette ble en rekke feil og mangler i det elektriske anlegget påpekt. Det ble også avdekket alvorlige mangler ved forbyggingen av ulykker i forbindelse med arbeid og drift av elektriske anlegg. 

 

Kilde: Petroleumstilsynet
41 personer omkom i branner i 2019

Januar 2020: DSBs oversikt viser at 29 menn og 12 kvinner omkomi branner i 2019. Det er det høyeste antallet siden 2014, da 54 personer døde i branner.

– Desember er som regel måneden det brenner oftest og det gjenspeiles dessverre i vår statistikk over døde. Av de 41 personene som mistet livet i branner i 2019, omkom seks av dem i desember. Det viser at vi, brann- og redningsvesenene, feiere, eltilsynet og alle andre som er opptatt av brannsikkerhet, må fortsette det forbyggende arbeidet. Vi har en 0-visjon, sier fungerende avdelingsdirektør Ann Christin Olsen-Haines. 

Den systematiske registreringen av dødsbranner begynte i 1979. Året med færrest omkomne i brann var 2017 med 26, men året med flest omkomne var 1979 med 91 personer.

Røyking er den største årsaken til at folk dør i brann og menn er kraftig overepresentert. Helgene i de kalde månedene er tradisjonelt mest utsatt, spesielt om natten når de fleste sover. 

– Boligbranner som tar liv skjer som regel om natten. All erfaring viser at det er tidlig varsling ved hjelp av røkvarslere, som redder flest liv, sier Olsen-Haines. 

Alle boliger er pålagt å ha minst en fungerende røykvarsler i hver etasje, som kan høres på alle soverom med lukket dør. Det beste er å ha sammenkoblede røykvarslere. Da piper alle varslerne ved brann. 

Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige er spesielt utsatt for brann. Tall fra DSB viser at så mange som tre av fire av de som har omkommet i brann de siste årene tilhører disse gruppene.Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen. Spesielt høy er risikoen for eldre som bor alene. 

 

Kilde: DSB 

 

 

 
DSB med www.brannstatistikk.no

Desember 2019: DSB lanserer nå en åpen tjeneste på www.brannstatistikk.no. Denne statistikken er basert på alle utrykningene til brann- og redningstjenesten i Norge. Brannstatistikken henter data direkte fra brannvesenets rapporteringsystem og inneholder alle utrykninger som registreres i 110-sentralene. 

-Det har vært et viktig mål for oss å gjøre disse opplysningene tigjengelig for alle som ønsker å bruke dem. På denne måten håper vi å løfte brannforebygging opp på agendaen. Løsningen bidrar også til at brannvesenet blir en mer åpen og gjennomsiktig tjeneste, sier fungerende avdelingsdirektør Ann Christin Olsen-Haines i DSB.

I løsningen kan du blant annet få statistikk over hvor det brenner, når det brenner og hvordan bygningsbranner starter. Du kan også sammenligne flere kommuner eller fylker opp mot hverandre og se i hvilken kommune det brenner mest per innbygger. Brannvesenet utførte 96980 oppdrag i 2018 og lurer du på hvor mange unødige og falske alarmer de rykker ut til, så kan du selv finne ut av det. 

Brannstatistikk gir brannvesenet et bedre grunnlag for å drive effektivt forebyggende arbeid og de kan bruke det som et verktøy til å videutvikle beredskapen. I tillegg gir løsningen lokale og nasjonale beslutningstakere kunnskap som kan brukes til å tilby befolkningen bedre tjenester, sier Olsen-Haines. Brannhendelse utgjorde i 2018 36 prosen av brann- og redningsvesenets oppdrag. 

-Brannstatistikken kan hjelpe deg med å få oversikt, se forskjeller og studere trender, slik at vi sammen kan bidra til å forebygge brann, sier Olsen-Haines. 

I Elsikkerhetsforum og NEK NK 219 og NK 64 er man opptatt av å få bedre grunnlagsdata for å forbedre kravene i standadrdene som skal forebygge elbranner. 

DSBs nyvinning hilses med glede. Det hadde vært fint om også DLEs tilsysndata hadde blitt tilgjeneglig på samme måte. Det kunne gitt grunnlag for mye godt forebyggende elsikkerhetsarbeid.    

Kilde: DSB
Godkjenning av utenlandske elektrofagarbeidere lammer elsikkerhetsarbeidet.

Desember 2019: I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet skriver DSBs tidligere direktør Cecilie Daae at elsikkerhetsarbeidet i Norge lammes i betydelig grad av kapasiteten i DSB til å behandle søknader om godkjenninger av utenlandsk arbeidskraft. Allerede i juni 2017 foreslo DSB en gebyrordning for behandling av slike søknader for unngå for mange ueriøse søknader. Denne saken har ligget i departementet i to og et halv år uten avklaring. DSB har derfor vurdert så drastiske tiltak som en avregulering av fagarbeideren. Store utbygingsprosjekter innen for offshore, det maritime området og på land i forbindelse med det grønne skiftet, trenger høyt kvalifisere elektrofagarbeidere også ved hjelp av arbeidsinnvandring. Det er viktig for å opprettholde et høyt elsikkerhetsnivå, at de som utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg, har nødvendige kvalifikasjoner og relevanr kompetanse. Kompetansen må dekke lokale forhold relatert til strømnett, klima, topologi, byggeskikk og bruksmønster. Det norske strømnettet krever spesiell løsninger og utstyr. DSB skriver at en avregulering av elektrofagarbeideren, vil fjerne oppgaven, men vil ikke være en ønsket løsning sette ut i fra elsikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske hensyn. I mange land er elektroyrket ikke regulert, men det er en klar trend at stadig flere land begynner å regulere området. Årsaken er økende krav til sikkerhet og stadig mer komplekse og krevende elektriske installasjoner og systemer. 

Kostnadene i forbindelsene med utenlands arbeidskraft er slik at det hemmer alt det øvrige elsikkerhetsarbeidet. DSB ber om fortgang i arbeidet med en gebyrlegging.     

Kilde: Justis- og beredskapsdepartementes arkiv

 

 
Lied utvalget - endelig dom over Reform 94?

Desember 2019: Det var betydelig kritikk da Reform 94 ble tredd nedover norsk næringsliv av trekløveret Gudmund Hernes, Karl Glad og Yngve Hågensen. Motforestillinge ble kneblet. Det viste seg at opplæringsmodellen som skulle være lik for alle var lite tilpasset at ungdommer var forskjellig. Det viste seg raskt at andelen som fullførte utdanningen innen en del yrkesfag var skremmende lav. Lied utvalget leverte en delutredning i 2018 – Kvalifisert, forberedt og motivert (NOU 2018:15) som gikk gjennom styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Hovedinnstillngen ble levert i desember 2019 (NOU 2019:25) og kom med en rekke forslag til tiltak for å forbedre videregående opplæring.

Utvalget har stilt seg en del spørsmål. Har retten til videregående opplæring for trange kår? Mange er ikke kvalifisert til begynne på vidergående fordi de er for dårlig rustet fra grunnskolen. Samtidig må elever med gode forutsetninger møte en skole som kan gi dem utfordringer  fra første dag. De som trenger tid og hjelp for å kvalifisere seg til neste trinn må få det. Derfor er retten til utdannng for begrensende for dem som ikke oppnår yrkes- og studiekompetanse innen tidsrammen. Opplæringssystemet må ta hensyn til at elevene kan gå i utakt. Tilrettelegger vi for at elevene er kvalifisert for neste nivå? Utvalget mener at videregående opplæring ikke legger til rette for mangfoldet i elevgruppen. Dårlig norsk-oplæring gjør at mange ikke får utnyttet sitt potensiale i utdanningssystemet. Utdanningssytemet må endres slik at alle elevgrupper skal oppleve mestering. 

Økt gjennomføringsgrad – kan vi bli enda bedre? For mange avslutter opplæringen uten en sluttkompetanse som de kan bruke i arbeidsliv eller videre utdanning. Utvalget peker også på at videregående opplæring er for dårlig tilpasset kompetanse hos de voksne som vil omstille seg til arbeidslivet.  

Utvalget har kommet fram til hva som ikke fungere, men har det funnet svarene? Les NOU 2019:25 og vurder selv! For vår del synes vi hører et ekko av kritikken vi ble møtte med fra industrien når vi fikk ordre av Karl Glad om å promotere Reform 94.  

Lied utvalget står på dagsorden på Elsikkerhetsforums konferanse på Kongsberg næringspark i mars.

Kilde: Kunnskapsdepartementet
Høyt elsikkerhetsnivå i datasenter.

Desember 2029: I en tilsynsrapport fra DSB fra november 2019 gis det svært gode tilbakemeldinger på elsikkerheten i datasenteret til Green Mountain i Rennesøy. 

DSB ble orientert om virksomheten, herunder eierforhold og virsonhetens organisasjon. Det ble gitt en orientering om virksomhetens elektriske forsyningsanlegg der sikker og kontinuerlig forsyning har meget høyt fokus med tosidig redundans helt frem til den enkelte forbrukstransformator for 400 V forsyning til dataserveranleggene plassert i fjellanlegget. Virksomhetens 22 kV anlegg var tilknyttet Lyse Elnetts distribusjonsnett via kabelnett fra 3 nettestasjoner hvorav en var tilknyttet Nordbø trafostasjon (50/20 kV) direkte, en tilknytet 22 kV fra «Finnøy» nettet og en tilknyttet 22 kV fra «Randaberg» nettet. I tillegg var forsyningsanlegget tilknyttet et eget reservekraftanlegg med 5 dieselgeneratorer med kapasitet for forsyning med kapasitet til alle forbrukere på området. Reservekraftanlegget kunne synkroniseres inn mot ordinært forsyningsnett etter en eventuell øtdrift-situasjon.

Server rommene der datakundeanleggene var plassert, var lokalisert i de de utfasede fjellhallene fra NATO tidenpå Rennesøy der man i sin tid etablerte hallene for militære formål med særdeles høy gradav beskyttelse mot «inntregning fra fremmed militærmakt». Nettstasjonene for 400 V tilførsel til datakundeanleggene var også plassert i fjekkhall med tørrisolerte transformatorer. 400 V til forbruker var fremført til rack via pluggsystem. Anlegget i fjell var spesielt sikret mot btann og EMC.   

De anlegg, installasjoner og komponenter som ble besiktiget av DSB fremsto med meget høy kvalitet og de utførte installasjonsarbeider på høy- og lavspenningssiden syntes godt fagmessig utført. 

Virksomheten hadde etablert en drifts- og vedlikeholdsavtale for de elektriske forsyningsanleggene med OneCo Technologies AS. Denne virksomheten fremstår som elektroentreprenørvirksomhet og registrert ansvarlig elektroinstallatør var utpekt som driftsleder for høyspenningsanlegget tilhørende Green Mountain. DSB fikk innsyn i adgangskontrollen som var en integrert del av Green Mountains ordinære sucurity system. 

Det var etablert systemer for inspeksjon og forebyggende vedlikehold. Instruks for Leder for sikkerhet var etablert iht. relevant REN blad. Grunnleggende elsikkerhetsopplæring via Trainor systemet lå til grunn for delegeringe av elsikkerhetsmyndighet.

Forebygende vedlikehold av lavspenninganleggene var satt bort til Sønnico AS.

Kilde: DSBs arkiv 

 

 
Stor fokus på nettleie - dårlig elsikkerhet?

Desember 2019: I en tilsynsrapport fra DSB får Vest-Telemark Kraftlag tre avvik hvorav ett alvorlig. Tilsynet var basert på bekymringsmeldinger fra grunneiere.

Tilsynet var således et oppfølgingstilsyn av tidligere pålegg om utbedringstiltak som skulle vært gjennomført i 2015. Temaet for tilsynet var å undersøke om virksomheten prosjekterer, utfører, drifter og vedlikeholder sine elektriske forsyningsanlegg i henhold til kravene i Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef), interne rutiner og normer/standarder. 

DSB har tidligere hatt et godt inntrykk av Vest-Telemark Kraftlag AS mht. et strukturert forebyggende vedlikehold av de elektriske anlegg og installasjoner innen forsyningsområdet. Dette oppfølgingstilsynet avdekket derimot at planlagte utbedringstiltak i virksomhetens 22 kV luftlinjenett i Svartdal planlagt i 2015 fortsatt ikke var gjennomført. Dette forhold ble bla. grunngitt i at man hadde viktige forbrukere i nette og hadde kapasitetsproblemer med aggregatdrift. Et stort aggregat var nå anskaffet og muliggjorde utkobling av anlegget forpåkravde utbedringstiltak.  

Feil og mangler funnet ved befaring av høyspenningslinjer var planlagt for utførelse men ikke gjennomført. Dette er et avvik i fra forskriften. 

DSBs vurdering av dette luftledningsanlegget er det fremstår i overenstemmelse med virksomhetens egen registrering av de utbedringstiltak som virksomheten anseer som påkravd. Ut fra det forhold at utbedrigstiltakene var planlagt utført i 2015 og er blitt utsatt  i flere påfølgende år påpeker DSB at dette nå må utbedres. DSB karakterisere dette som et systemavvik i forhold til Internkontrollforskriften.  

Slike avvik tyder på at de mindre nettselskapene kan ha utfordringer med å opprettholde et tilfredsstillende vedlikehold av forsyningsnettet. Elsikkerhetsforum vil følge dette temaet videre. Hvis nettselskaper må balansere mellom kravet til lav nettleie og elsikkerhet er det alvorlig.

 

Kilde: DSBs arkiv

 

  
Viktige prinsippvedtak gjøres i  Landstrømsforum 3. desember

November 2019 – Landstrømforum legger fram 8 viktige prinsippvedtak for beslutning 3. desember når forumet møtes i NEKs auditorium i Lilleakerveien 8. Landstrømforum består av representanter fra industri, myndigheter, organisasjoner og andre private og offenlige aktører relatert til Landstrømforsyning for fartøy.

Det foreligger 8 forslag til prinsippvedtak:


  • Valg av nominell spenning og frekvens for landstrømsforsyninger

  • Grensesnitt – ansvar mellom aktører

  • Tilkoblingssystem operert manuelt uten bruk av hjelpeutstyr – Valg av plugg/kontakt

  • Tilkoblingssystem operert manuelt uten bruk av hjelpeutstyr – Valg av kabel

  • Tilkoblingssystem operert manuelt uten bruk av hjelpeutstyr – Valg av sikkerhets- og forriglingsløsniger

  • Tilkoblingssystem operert manuelt uten bruk av hjelpeutstyr – Galvanisk skille

  • Ytelse for plugg/kontakt for landstrøm til bilferger (Ro-Ro vessels) med ladbare batterier som energikiklde for fremdrift.

  • Lokalisering av tilkoblingspunkt for landstrøm på bilferger med ladbare batterier som energikilde for fremdrit


Kilde: Landstrømforum

 

 
Sverige styrker elsikkerhetsarbeidet

November 2019 – Den svenske Regjeringen foreslår en økning av Elsikkerhetsverkets budsjett for 2020 på 10%. Det betyr at svenske myndigheter kan arbeide enda mer kraftfullt med å forebygge elulykker og branner.

Den svenske Regjeringen styrker dermed Elsikkerhetsverkets arbeide med å utvikle nye metoder for å forebygge elsikkerhtsrelaterte risker. Elsikkerhetsverket har sammen med bransjens aktører allerede igangsatt et informajonsprosjekt i forbindelse med salg av elektriske produkter på oppdrag av regjeringen.

Generaldirektør Elisabet Falermo i Elsikkerhetsverket sier at dette øker vår mulighet til å nå våre mål i elsikkerhetsarbeidet og spesielt skal vi øke innsatsen mot importerte elektriske produkter som ikke alltid tilfredstiller europeiske sikkerhetskrav. Omstillingen i energibruk i forbindelse med det grønne skiftet og teknologoendringer krever mer kunnskap hos oss og større bevissthet hos forbrukerne. Budsjettøkningen innebærer en justering av elsikkerhetsavgiftens størrelse. 

Til sammenligning har nå DSBs forslag til ny finansieringsmodell for elsikkerhetsforvaltningen i Norge i disse dager ligget to og et halvt år i deparementet uten at noe har skjedd. Samtidig kutter den norske regjeringen noen % i bevilgningen til DSB hvert år.  Det betyr stadig mindre til elsikkerhetsarbeid i Norge, mens tilsynavgiften indekreguleres. . 

Kilde: Statsbudsjettet

  
Kraftig reduksjon i antall husdyrbranner

November 2019 – På kun 5 år har landbruket redusert husdyrbranner der dyreliv har gått tapt til nærmere null. I 2014 ble det registrert 30 husdyrbranner, men det hitil i 2019 er registrert bare en som har tatt dyreliv, viser tall fra Landbrukets brannvernkomite. 

– Det er utrolig viktig at dette har blitt tatt på alvor, og at det har blitt jobbet systemeatisk for å redusere husdyrbranner. Fremgangen ser lovende ut, og jeg håper at denne gode utviklingen fortsetter fremover, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Landbrukets Brannvernkomite gjennomførte undesøkelser som viste at elrelaterte brannårsaker var dominerende i landbruket. Det ble satt i gang et systematisk arbeid for å finne årsaker og bedre løsninger for brannsikkerheten innen husdyrproduksjon. Siden 2014 har rundt 20 000 gårdsbruk deltatt og gjennomført en el-kontroll spesiallaget for landbruksbygg, som ofte har elektriske anlegg som oppvarming.

Og det viser seg at bøndene tar ansvar. Det er innført ulike tiltak, som eksempel utringer fra brannalarmanlegg til mobiltelefon, for å kunne få varsel også når du ikke er tilstede på gården. Norske bønder har tatt brannsikkerheten på alvor., noe som har gitt en veldig god utvikling. Målet er null husdyrbranner, og i 2019 er man godt på vei til å nå dette målet i fremtiden. 

Kilde: Regjeringen

I Revidert forslag til ny forskrift om dyrevelferd som nå ligger i Landbuks- og matdepartementet og skal ut på høring er det direkte referanse til NEK 400 Landbruk og NEK 405 for landbruk. 

Kilde: Mattilsynet
Gassco AS slaktes i Ptils tilsynsrapport med elanlegg på Draupner

November 2019 – Tilsyn ble utført i september 2019 på elektriske anlegg i tilknytning til Draupner hvor Gassco AS er operatør og Equinor ASA er teknisk tjenesteyter TSP.

Generelt sett bærer innretningene preg av å være aldrende. Vi registrerte flere igangsatte oppgraderingsprosjekter, men samtidig så vi flere områder med utfordringer. Blant annet var det en hendelse i januar 2019 hvor utstyr som hadde passert teknisk levealder sviktet. Selskapets systematikk for behandling av innretningers tekniske levetid ble ikke videre undersøkt utover observasjoner beskrevet i rapport. Imidlertid var inntrykket innenfor flere undersøkte områder at det ikke forelå tilstrekkelig systematikk i selskapets arbeid for å sikre at nødvendige tiltak blir innført. 

Inntrykket videre var at Gassco ikke hadde forutsetninger, herunder kompetanse, til i tilstrekkelig grad å påse at TSP etterlever regelverkskrav knyttet til elektriske anlegg. 

Tilsynet avdekket videre mangler ved sikkerhetskritiske tekniske barriereelementer  og mangler ved selskapets styring av vedlikehold. 

Det ble registrert at selskapet umiddelbart iverksatte tiltak knyttet til elektrisk utstyr  i eksplosjonsfarlig område som ikke var egnet for en slik plassering.

Mange grove avvik. Blant anet knyttet til rollen som ansvarhavende for de elektrisk anleggene og tennkildekontroll.

Kilde: Petroleumstilsynet
Alvorlige avvik på Nyhamna
Statnett har vært operatør for reservekraftverket på Nyhamna. Reservekraftverket på Nyhamna er fortsatt operativt og testkjøres med 45 dagers mellomrom. Ved test kjøres anlegget opp til synkronisering med nettet, men koples ikke inn. 

Petroleumstilsynets dom er knusenede etter et tilsyn utført i august 2019.  Det generelle inntrykket fra tilsynet var at Statnett i mindre grad har kjennskap og kunnskap om drift av anlegg i eksplosjonsfarlige områder. Imidlertid fremstår selskapet å arbeide proaktivt når det gjelder elektriske stasjonsanlegg. 

Det ble avdekket 7 relativt alvorlige avvik og anført 6 forbedringspunkter i Petroleumstilsynets tilsyn.

Et avvik er en observasjon der Ptil påviser brudd på eller manglende oppfylling av regelverket. Et forbedringspunkt er en observasjon der Ptil mener å se brudd eller manglende oppfylling av regelverket, men ikke har nok opplysninger til å påvise det. 

Følgene avvik ble påpekt:


  • Selskapet har i liten grad opprettet systemer for barrierestyring

  • Det ble avdekket at eksplosjonsverndokumentet var mangelfullt utformet, og ikke gjenspeilte de faktiske forhold og praksis i anlegget

  • Mangelfull styring av vedlikehold for å sikre at landanlegget og deler av dette holdes ved like.

  • Systemer for status over sikkerhetssystemer ble ikke fulgt opp slik at utkoplinger eller andre svekkelser var kjent eller ble kompensert for ved drift av anlegget

  • Anlegget var ikke tilstrekkelig utstyrt med nødbelysning som sikrer nødvendig belysning dersom hovedbelysning faller ut.

  • Det ble avdekket mangler ved anlegg og utstyr

  • Det ble avdekket mangler ved iverksetttelse av tiltak for å hindre fare- og ulykkessituasjoner knyttet til arbeid og drift av elektriske anlegg.


I tillegg en rekke relativt alvorlige forbedringspunkter

Kilde: Petrolemstilsynet
Samarbeid Skole Arbeidsliv - Konferanse Kongsberg 5 og 6 mars 2020

Kongsberg Videregående skole, Kongsberg Teknologipark, K-Tech og Elsikkerhetsforum inviterer til konferansen: Samarbeid skole arbeidsliv. Torsdag 5. og fredag 6 mars.


Fremtidsrettet og relevant kompetanse for elever som gjennomfører videregående opplæring – hvordan imøtekomme dette?


Målsettingen med «Kongsbergmodellen» er å tilby en fremtidsrettet og relevant utdanning som er tilpasset næringslivets behov for kompetanse og hvor det settes fremtidsrettet krav til de elever som gjennomfører opplæring. Her vi alle som er engasjert i fremtidsrettet fagutdanning kunne hente ideer for hvordan dette kan gjennomføres.


På konferanse vi vi presentere hvordan undervisningen på VG2 Industriteknologi og VG3 Automatiseringsfag gjennomføres.


Elevene får gjennom denne modellen med praktisk opplæring og hvor den praktiske delen fortrinnsvis gjennomføres i samarbeid med næringslivet i området, og tilpasses det behov bedriftene har. Målet med seminaret er å vise hvordan en kan gjennomføre læreplanens mål ved å flytte undersiningen fra skolen ut i bedriften. Og hvordan en tilpasser opplæringen til bedriftenes reelle behov.


De ser for seg at fremtidens yrkesutdanning vil skje ute i bedrifter, og at morgendagens yrkesutøvere skal utdannes gjennom denne modellen. Her er de samlokalisert med Opplæringsbedriften K-Tech.     


Målet med samlokaliseringen er:


● å få til en relevant og meningsfull opplæring
● redusere frafallet i videregående skole
● flere elever skal kunne få lærlingeplass
● bruke bedriftene i industriparken som opplæringsarena
● økt samspill mellom skolen og næringslivet
● få inn eksterne ressurser fra bedriftene rundt oss til å gi relevant opplæring for å skape fremtidens fagarbeidere
● være en opplærings- arena for instruktører, lærere, elever og lærlinger. mv.


I dag er det etablert to klasser inne i Industriparken. En klasse for VG2 Industriteknologi og VG3 Automatiker.


For å få dette til å fungere har det vært et nært samarbeid mellom næringslivet, politikere og skole. Alle har hatt et sterkt ønske om å dra i samme retning.


På konferansen vil utdanningsmodellen bli presentert.   


Hotell og påmeldingsavgift


Bestilling av hotell må skje senest den 20. januar 2020.


Vi har reservert 60 rom til konferansen. Etter denne datoen vil dere bare få rom dersom Hotellet har ledig kapasitet.


Quality Hotel Grand – avtalt pris Kr. 1251,- pr rom inkl. frokost.


Alle som ønsker hotell, må bestille dette selv. For påmelding til hotellet send epost til Kundesentret: kongsberg@choice.no eller ring tlf. 32772800.


Oppgi følgende bestillingskode 1052GR009260. Rommene er reservert til 20.januar 2020.


Påmeldingsavgiften på Kr. 2500,- må betales senest den 20.Januar 2020. Konto: 9044.12.20005. Dersom dere ønsker tilsendt faktura så gi beskjed. Fristen for påmelding til konferansen er bindene og settes til den 20.januar 2020 og sendes følgende epostadresse: elsikkerhetsforum@gmail.com


NB: Vi tar forbehold om at navnet på de som holder foredrag kan bli endret. Vi har endret heddingen på konferansen til å omhandle samarbeid skole arbeidsliv. En tittel som vil passe bedre til konferansen.


Kilde: Elsikkerhetsforum

DSB-Elsikkerhetspublikasjoner
Nytt nummer av bladet Elsikkerhet fra DSB-Elsikkerhet nr. 91 ble publisert i juni 2019. Leder av elsikkerhetsseksjonen Oddmund Foss skriver i forordet at elsikkerhet er en viktig del av samfunnssikkerheten og DSB er nasjonal elsikkerhetsmyndighet og forvalter av el-tilsynsloven.

Elsikkerhet nr. 91 inneholder statistikk og omtale av et utvalg av de elektriske ulykkene som ble rapportert inn til DSB i løpet av 2018. Det ble i 2018 meldt inn 494 elektriske ulykker som er en nedgang på 15 sett i forhold til året før. Dette er den første nedgangen i antall innmeldte ulykker siden 2010. Antall ulykker med registrert skade var 143. Det er en økning på 9 sett i forhold til året før. Det ble imidlertid ikke registrert dødsulykker, og 2018 var det fjerde året i løpet av siste tiårsperiode hvor det ikke var dødsulykker med elektrisk årsak.


I tillegg til statistikk og omtale av elektriske ulykker inneholder Elsikkerhet 91 informasjon om solcelleanlegg, ladning av kjøretøy og aktuelle standardiseringsprosjekter innen elsikkerhetsområdet. Spesielt å merke seg er at det er kommet en ny versjon av NEK TS 400 Bolig. Denne er oppdatert i forhold til NEK 400:2018 og føringer er gitt for bruk av NEK 399 og de nye kravene til solcelle og batteriinstallasjoner. NK64 vedtok NEK 400 Bolig:2019 den 28. mars 2019 og det er komiteens håp at denne tekniske spesifikasjonen vil gjøre hverdagen noe enklere for dem som planlegger, installerer, verifiserer og dokumenterer elektriske installasjoner i boliger. 


Bladet Elsikkerhet kan lastes ned fra DSBs hjemmeside:


https://www.dsb.no/menyartikler/publikasjoner-og-bibliotek/nyhetsbladet-elsikkerhet/


Kilde: DSB

Maritimt eltilsyn over til Sjøfartsdirektoratet
September 2019 – En felles arbeidsgruppe fra DSB og Sjøfartsdirektoratet har vurdert organiseringen av maritimt el-tilsyn. Arbeidsgruppen har vurdert tre ulike modeller og anbefaler at elsikkerhetsforvaltningen i maritim sektor tas ut av el-tilsynslovens virkeområde og hjemles i skipssikkerhetsloven. Rent praktisk tenkes dette ivaretatt ved at maritim sektor unntas fra alle forskriftene under el-tilsynsloven og at Sjøfartsdirektoratet utferdiger egne forskrifter på elsikkerhetsområdet etter den såkalte Ptil-modellen. Dette innebærer ventelig at Sjøfartsdirektoratet vil vise til DSB forskrifter som en norm. Dette for å få et mest mulig enhetlig forvaltningsregime for elsikkerhet. Den overordnede målsetting med arbeidet har vært:     


  • Å bidra til økt sjøsikkerhet og el-sikkerhet for norske fartøy gjennom mer effektive tilsyn og andre virkemidler.   

  • Forenkling og forutsigbarhet for næringen og en mer brukervennlig og enhetlig sjøfartsadministrasjon med felles mål og strategier.        

  • Lage en bærekraftig løsning for fremtiden sett i lys av det grønne skiftet.


DSB og Sjøfartsdirektoratet hadde møte på direktørnivå den 21. juni 2019 og var enige om å arbeide videre med arbeidsgruppens forslag opp mot sine respektive departementer.Løsningen krever at Sjøfartdirektoratet må bygge opp ny kompetanse det elkrafttekniske område. Dette tenkes delvis gjort ved at Sjøfartsdirektoratet overtar arbeidsgiveransvaret for de av DSBs ansatte som ønsker å følge arbeidsoppgavene som overføres. På grunn av det høye aktivitetsnivået i forhold til elektrifiseringen av maritim næring er det et ønske at endringen kan iverksettes snarest mulig.   

Kilde: Maritim næring

Ny NEK 405-20 Eltakst
Sepember 2019 – Normkomite NEK NK 219 lanserte i høst en ny viktig norm i NEK 405 – serien. NEK 405 – 20 Skadetakst, tilstands- eller tredjepartsvurdering av elektriske anlegg. Normen ble gjort gjeldende fra 1. september 2019. Normen ble presentert på et lanseringsseminar 3. oktober. Den nye normen blir også omtalt på NEKs Elsikkerhetskonferanse 21. november. Stortinget vedtok i mai 2019 viktige endringer i avhendingsloven som regulere bla. omsetning av boliger. Til nå har man kunne selge boligen «som den er», men dette har medført et for høyt konfliktnivå. Loven krever nå at det skal foreligge tilstandsrapport ved salg av boliger slik at en selger kan dokumentere hva han selger og en kjøper kan vite hva han kjøper. Det arbeides i disse dager med nye forskrifter til loven. NEK/DSB har gitt innspill til departementet om at den nye  NEK 405 – 20 vil bli kunne bli et helt sentralt dokument i forbindelse med å dokumentere tilstanden til boligens elektriske anlegg. 

Kilde: NEK    
Ny Elsikkerhetssjef i DSB
September 2019 – Jon Eirik Holst er ansatt som ny leder av elsikkerhetsseksjonen i DSB. Holst begynner i jobben 12. september. Han kommer fra jobben som adm. dir. i Hammerfest Energi. Holst har hatt en rekke sentrale tillitsverv i energibransjen bla. som leder av bransjestyret i KS Bedrift. Han har ledet Hammerfest Energi i 12 år. Jon Eirik Holst flytter tilbake til Sandefjord. Han har tidligere jobbet i Skagerak. Holst går inn i en krevende jobb med mange utfordringer med å bygge opp elsikkerhetsarbeidet i DSB. Elsikkerhetsrapporten og handlingsplanen i PwC rapporten skal følge opp og det er store forventninger til ham både hos ansatte og resten av elsikkerhetsmiljøet i Norge. Elsikkerhetsforum håper han får tilstrekkelige ressurser i DSB til å ivareta dette viktige forvaltningsområde innen samfunnssikkerheten.   

 

Kilde: Energiteknikk

 

Nkoms kvalifikasjonsforskrift
Nkom har fått i oppdrag av departementet å følge opp sin rapport om revisjon av autorisasjonsordningen for installasjon og vedlikehold av elektroniske kommunikasjonsnett. Nkoms arbeidsgruppe foreslo å videreføre autorisasjonsordningen  fordi en avvikling av ordningen ville innebære en risiko for dårligere kvalitet i ekomnettene. Det foreslås å gjøre en del endringer i gjeldende ordning for å tilpasse den til samfunnetes behov og den teknologiske og markedmessige utviklingen innen elektroniske kommunikasjonsløsninger. Det foreslås å stille likelydende krav til utdanning og praksis for kvalifisert person som etter dagens ordning, men at autorisasjonsordningen avgrenses og tydeliggjøres. Det foreslås å unnta enkle installasjoner fra kravet om autorisasjon slik at eiere selv kan utføre slike installasjoner og at mindre virksomheter og nisjeaktører vil få lettere tilgang til deler av markedet. Revidert forskrift vil bli en rendyrket kvalifikasjonsforskrift. Tekniske krav skal ivaretas av andre forskrifter. Arbeidet forutsettes også sett i sammenheng med Nkoms og DSBs grenseflateprosjekt. For å forenkle bransjens kontakt med myndighetene foreslås det å vurdere en samordning av DSBs og Nkoms registrerings- og autorisasjonsordninger. 
Havvind og elsikkerhet
September 2019 – Olje- og energidepartementet har sendt på høring ny forskrift om fornybar energiproduksjon til havs med hjemmel i havvindenergiloven. I det nye lovarbeidet vil man ikke operere med offshore nett som tidligere ble vurdert. Man vil betrakte forbindelsene fra havvindparker til land, petroleumsinnretninger eller utlandet som produksjonsradialer – ikke nett. Sammenlignet med energiproduksjon på land, medfører etablering av fornybar energiproduksjon til havs noen nye utfordringer mht. sikkerhet. Sikkerhetsregimet for olje- og gassvirksomheten har lang tradisjon og norske aktører og myndigheter har god kompetanse når det gjelder sikker industriell virksomhet til havs. Olje- og energidepartementet mener det derfor er naturlig at Petroleumstilsynet får det generelle ansvaret for å drive tilsyn og utvikle detajert sikkerhetsregelverk for fornybar energiproduksjon til havs. Slik vi leser dette er det også naturlig at tilsynet med elsikkerheten ivaretas av Petroleumstilsynet. Høringfrist er 1. november. Mer informasjon på OEDs nettsider.

Kilde: OED